Anti-Counterfeiting Trade Agreement, eller «ACTA», er en multinasjonal avtale hvis hensikt er å etablere internasjonale standarder for håndheving av krenkelser mot intellektuell eiendom.

Avtalen, som skal styrke rettighetene til eiere av kopibeskyttet materiale, er i ferd med å bli presset gjennom i EU, men møter sterk motstand både fra innbyggere og myndigheter, særlig i frykt for dens konsekvenser for personvern og ytringsfrihet.

Den siste tiden har nasjoner som Latvia, Tsjekkia og Polen vært blant de første europeiske nasjoner til å signere avtalen. Tidligere har blant andre Australia, Canada, Japan, Marokko, New Zealand, Singapore, Sør-Korea og USA signert avtalen.

ACTA ble vedtatt av EU-myndighetene i januar i år, men en rekke europeiske medlemsland har ennå ikke godkjent avtalen.

Tyskland imot

Til tross for at store, innflytelsesrike nasjoner som USA allerede har underskrevet ACTA, har det i Europa vært rettet mye skepsis til avtalen. Siste nytt er at Tyskland foreløpig har valgt å ikke signere avtalen, et valg som sender tydelige signaler fra EUs mest folkerike nasjon.

Ifølge det tyske nettstedet Heise Online har det tyske utenriksdepartementet trukket tilbake vedtaket om å signere avtalen, som landets myndigheter tidligere hadde vedtatt. Det skal riktignok være snakk om en avventing fra tyske myndigheter, som ønsker å undersøke avtalens overensstemmelser ytterligere.

Protester

Avtalen, som ikke må forveksles med det europeiske datalagringsdirektivet (DLD), har møtt kraftige protester fra mange land. I januar trakk Kader Arif – en såkalt «rapporteur» i EU som jobbet med ACTA – seg fra alle verv i en protestaksjon mot avtalen.

Det har ifølge Wikipedia vært rettet kraftig kritikk mot avtalens brudd på sivile og digitale rettigheter, inkludert ytringsfrihet og privatlivets fred.

(FOTO: Den tyske riksdagsbygningen, som huser nasjonalforsamlingen. Wikimedia Commons)

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.