Først og fremst har jeg en ting å tilstå. Da jeg fikk Assassin’s Creed 3 i posten, var det mitt første AC-spill så langt i min spillkarriere. Den første gangen jeg legger min hånd på et spill fra noen av de største seriene innen spillverdenen i mange år. Og jeg skal liksom kalle meg spillanmelder. Dette beklager jeg, men i det minste får du som leser en annen type anmeldelse enn alle andre – en anmeldelse fra et åpent sinn uten å kjenne til tidligere spill. Spesiallaget for deg som ikke har prøvd Assassin’s Creed-serien tidligere.
Stort og majestetisk
Din karakter er Connor. En gutt med det lille ekstra fra en indianerstamme i statene. Handlingen foregår på slutten av 1700-tallet, under borgerkrigen i USA. Du forlater din indianerlandsby for å unngå at britene skal jevne den med jorden og kjøpe opp landet. På din ferd møter du mange hindringer, venner, oppgaver og utfordringer. Disse skal løses på forskjellige måter. Det kan være alt i fra snikmord, til å brenne tepper som er fylt med pest. Den velkjente skjulte klingen holder fortsatt tritt, men du kan også kjøpe utstyr i butikker rundt om på kartet. Der kan du også kjøpe nye klær, pistoler, lokkemat for jakt, og etterhvert oppgraderinger til skipet ditt.
Suverent miljø
Hele Assassins Creed 3-verdenen er en flott og lærerik opplevelse. Den er godt arbeidet visuelt sett. Alt fra den støvtette luften som ligger over de industrielle byene, til den dise tåken ute i villmarken. Til tross for det synes jeg det er vanskelig å komme fra A til B til tider. Visse hus kan være jævlige å få klatret på. I villmarken er det enda verre. Det er lenge siden jeg har vært så frustrert; det er vanskelig å se hva som kan klatres på og ikke.
For å få oversikt over kartet, må du klatre opp til såkalte synkroniseringspunkter. Høye bygninger, trær, eller fjell, som gjør at din karakter får kontroll over terrenget. Jeg må få trekke fram at alle trær du klatrer i for å synkronisere, er det samme treet. Dette ble jeg ble ganske lei av. Spesielt et tre i villmarken, der landingen din lå på samme side som et av hoppene jeg måtte gjøre for å komme lengre opp. Jeg prøvde 17 ganger, men hoppet bare rett forbi greina, og ned i landingen på bakken. Utrolig frustrerende. Ellers er det også verdt å nevne at det var masse småbugs over hele kartet. Ubisoft har dog gått ut og sagt at det kommer en patch som skal fikse disse om kort tid.
Gameplay og historie
Sett bort fra dette, er det veldig mye bra å ta tak i. Historien er svært god, og legger opp til at du ikke må ha spillt de tidligere spillene for å forstå historien i dette. Snikmord og kampscenene er også store pluss, med innlagte slowmotions, og steinkule bevegelser. Svært få oppdrag minner om hverandre, noe som gir stor variasjon i gameplayet. Steder å dra, måter å drepe ditt mål, og våpen finnes i massevis. Så her kan du være både en rask og bevegelig knivfighter, eller en kraftig tohandsøks-kjempe. Du kan også tilkalle hesten din for å komme deg til forskjellige steder på kortere tid. Men jeg advarer deg. Bruk hesten ute i villmarken, og den kommer til å oppføre seg som en parkinsonspassient på syre. Å hoppe over en stokk på hesteryggen, er tydeligvis et stort, jævla problem.
Kan gå langsomt
Selve hovedoppdraget som historien baserer seg på, holder spillet godt i gang. I tillegg har du masse sideoppdrag som er verdt å få med seg. Du kan også samle sammen mange forskjellige ting som gir deg en flott gavepakke til slutt. Dette er blant annet fjær, som er spredt rundt hele kartet. Trebein krimskrams, som du ofte har i utkanten av din verden, og sider fra en almanakk som er spredd rundt i Boston by. Alt dette er med å gjøre spillet til et enda større spill, som kan føre til en doblet tid foran skjermen. Dessverre er halve av den tiden på hesteryggen for å komme deg til disse stedene. Ikke kult.
Konklusjon
En svært god historie flettes inn med mye godt gameplay, rå actionscener, og spennende snikmyrding. Sideoppdragene gjør spillet komplett, og den store verdenen gir deg masse plass å leke på. Det må også skytes inn at visse filmscener gav meg gåsehud fra topp til tå. Dessverre er det mye som trekker ned. Alle småbugs, de til tider langsomme turene fra et sted til et annet, og akutte anfall av håpløse klatreforhold. Alt i alt et flott spill, som gir meg svært lyst til å spille forgjengerne. Til slutt må jeg anbefale å vente på Ubisofts kommende patch, slik at du slipper den samme frustrasjonen jeg har gått i gjennom. Uten småbugsene å tenke på hadde spillet gitt en helt ny opplevelse.
