Det er dagen før påskeaften, og i julenissens verksted går det rolig for seg. Han står og beundrer sin vakre, lysende globus idet noe forferdelig skjer; en svart skygge omkranser globusen og legger den i mørke. Det er en advarsel om at noe farlig er i emning.

I De fem legendene møter vi kjente og kjære barnefigurer. Julenissen, tannfeen, Jon Blund og påskeharen er alle med i kampen om å bevare barnetroen, men vi får også stifte bekjentskap med en mindre kjent herremann: Jack Frost.

Jack Frost symboliserer vinteren, og er fremstilt som en uansvarlig gutt som elsker å tulle rundt. Det viktige med Jack er derimot ikke den morsomme delen, men ensomheten han føler fordi ingen kan se han. Dette er følelser mange kan kjenne seg igjen i, noe som gjør det lett å få medlidenhet med han.

Noe som ikke er troverdig, er fremstillingen av nissens gaveverksted, og også nissen selv. Ettersom denne filmen kommer nå, vil jeg tro at den skal være en slags julefilm, og også ha et visst julepreg. Det er derfor rart at det i filmen er dagen før påskeaften, men at det er julenissen som kommer i fokus. Vi befinner oss i et juleverksted hvor det ikke lenger er nisser som lager julegavene, og julenissen har blitt en ninja med sverd og tatoveringer.

Det er flere ting som skurrer i De fem legendene. Regissøren prøver å få dekket for mange historier, og den røde tråden blekner. Handler filmen om Jack Frost og hans søken etter sin fortid, eller handler den om at Pitch, busemannen, vil skape frykt? Eller at påsken står i fare? Det er mange historier å spore, og det er ingen som skiller seg ut som en hovedhistorie. Dette gjør det hele forvirrende, og gjør at karakterene får en stor jobb med å holde filmen oppe.

Det klarer de også, til en viss grad. Legendene som vi alle kjenner er ikke lenger bare koselige; de har blitt superhelter med superkrefter. Greit nok, regissøren prøver noe nytt, men det hjelper ikke når det ikke blir helt gjennomført. Karakterene mister den funksjonen de skal ha i forsøket på å gjøre dem til noe de ikke er, og mister dermed sin troverdighet raskt.

Regissøren prøver å lage noe nytt med De fem legendene, men han burde ha holdt seg til kun én historie, og kjørt hardere på den, slik at publikum ikke blir sittende igjen med en salig blanding av actionhelter og jule-/påskeeventyr. Det blir for mye som ikke henger sammen, og filmen drukner i forsøket på å bli en ny julehit. Jeg blir rett og slett litt lei meg av å se hvor mye bra potensiale det er å spore, men som ikke blir brukt.

De fem legendene vil nok være underholdende hvis man ser bort fra den løse røde tråden, men den gir ikke noe nytt til filmverdenen, og er ikke noe jeg må kjøpe eller se flere ganger. Det var rett og slett ingen følelser å spore etter filmens slutt, og det skuffer siden jeg hadde håp om at vinter- og julefølelsen skulle snike seg inn på meg.

INFO OM FILMEN:
Originaltittel: Rise of the Guardians
Regissør: Peter Ramsey
Produksjonsår: 2012     Premiere: 30. november 2012
Lengde: 1 t. 37 min.
Sjanger: Animasjon/familie
Skuespillere: Chris Pine, Alec Baldwin, Jude Law, Isla Fisher, Hugh Jackman, Dakota Gayo
Tagline: «When darkness falls, the Guardians will rise.»

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.