Det skal ikke være lett å være en 11-år gammel svensk gutt.
11-År gamle Mik vokser opp i Stockholm med en kul storebror og en alkoholisert far. Plutselig kommer sosialtjenesten på døra og Mik blir flyttet til tante Lena som bor i en liten by i Norrland. I starten hater Mik alt – hundene i nabolaget, kulda og de spesielle menneskene. Han planlegger å rømme tilbake til Stockholm, men etter hvert får han venner og begynner til og med å forelske seg.
Så fort Mik begynner å trives kommer de overglade sosialarbeiderne nok en gang på døra og drar han med til verdens verste fosterfamilie. Det tar ikke lang før Mik rømmer og desperat forsøker å returnere til tante Lena, de nye vennene og drømmejenta.
Denne svenske familiefilmen prøver å blande både komikk og drama, men resultatet føles verken kjempemorsomt eller spesielt trist. Dette kan være fordi karakterinnlevelsen kun blir sterk nok til at vi gidder å følge med på historien, men ikke nok til at vi virkelig brenner for dem.
Filmteamet bakIsdragen prøver litt for hardt, og dessverre preger det hele filmen. Det ser ut som om ideene har gått litt over styr og det inkluderes litt av alt. Kampscener med inspirasjon fra spillkultur (med lydeffekter og alt), animasjoner som dukker opp ut av det blå og en helt spesiell lydbruk. Jeg skjønner at tanken bak mange av valgene var å gjøre noe ala Scott Pilgrim vs. the World, men det funker ikke helt.
Det blir et mylder av elementer, hvor vi ikke helt forstår hvorfor de brukes. I tillegg er det ingen logisk forklaring på hvorfor to (tilsynelatende) tilfeldige scener blir vist i svart-hvitt. Mange av elementene er med på å gjøre filmen morsom og sjarmerende, men det er ofte litt overkill. I tillegg reagerer jeg på at mange av scenene så vidt starter før de plutselig er avsluttet og vi hopper frem i handlingen. Det hele føles litt rotete.
På tross av mye rot, så er det også en del ting som fungerer. Både tante Lena og de gamle skrullenaboene bringer frem smilet. Det beste med filmen er trolig øyeblikkene med Mik sin nye vennegjeng i Norrland. Denne trioen kjører spark, prøver å være gangstere og bruker kattestjeling som inntektskilde. Kattestjele-sekvensen er for øvrig filmens morsomste øyeblikk. Trioen består av to gutter og ledes av drømmejenta til Mik. Hver gang vi ser ”gangster-trioen” kommer en slags gangster-theme musikk, noe som er et eksempel hvor blanding av ulike og rare elementer faktisk fungerer.
Andre halvdel av filmen er betraktelig bedre enn første halvdel, og både tempo og spenning øker. Det er her filmen er på sitt mest underholdende og har et par gode øyeblikk. En hval-fortelling forsøker å binde historien sammen og fungere som en rød tråd, noe som gjør at man nesten tilgir litt av rotet.
Filmen i seg selv er underholdende, men jeg tror verken barn eller voksne kommer til å føle på den enorme innlevelsen. Likevel kan det være interessant å se en litt alternativ familiefilm som på en spesiell måte blander sammen tøffe livssituasjoner og lystighet.
Terningkast:
Originaltittel: Isdraken
Regi: Martin Högdahl
Skuespillere: Philip Olsson, Feline Andersson, Malin Morgan, Lisbeth Johansson, Vincent Grahl, Hampus Andersson, William Nordberg, Hans Alfredson, Jarl Lindblad, Dick Idman, Anders Eriksson, Per Bolander, John Grahl
