Disney og spillnostalgi.

Rive-Rolf er en slem karakter, kjent fra et gammelt arkadespill. Han er utrolig flink i jobben sin, men han har et stort problem; han er lei av å være slemming og ønsker å få en medalje slik Fikser’n Felix alltid får. Når lysene i spillehallen slukkes om kveldene, har alle karakterene fri, og en kveld drar Rive-Rolf til spillsentralen. Det er da han plutselig får ideen om å hoppe inn i et nytt skytespill, slik at han kan ta medaljen derfra. Han klarer å sikre seg medaljen, men samtidig slipper han løs farlige monsterinsekter og krasjer i et racing-spill som tar sted i godteriland. Her møter han Vanilje von Sukkertopp, en godhjertet trøbbelmaker som drømmer om å bli en racer. Rive-Rolf får endelig prøve seg som en snill fyr, men er totalt uvitende om at handlingene hans kan føre til at hele arkaden kan bli lagt ned og at spillet snart kan ta slutt for dem alle.

Asgeir Borgemoen har stemmen til tittelkarakteren i denne nye animasjonsfilmen fra Disney. Filmen bærer preg av nostalgi fra ende til annen, og en får inntrykk av at filmskaperne lengter tilbake til egen barndom og en tid tilbrakt i arkadehaller. Det problematiske med dette er at de fleste i Norge, og spesielt dagens barn, har liten eller ingen kjennskap til arkadespill. De fleste av spillene er ukjente for oss, og de barna jeg kjenner ville hatt problemer å finne en eneste karakter de har hørt om tidligere. Dette er litt synd, for det er tydelig at flere av vitsene er basert på nettopp denne kunnskapen om arkadespill og karakterene i dem.

Dessverre leverer heller ikke de norske stemmene så godt som håpet. Asgeir Borgermoen sin versjon av Rive-Rolf høres alt for lik ut som hans versjon av Shrek. Noen av de gode spøkene forsvinner i leveringen, og jeg tror de originale stemmene ville gitt et større utbytte og et høyere terningkast. Gjennomgående for filmen er at de supermorsomme øyeblikkene uteblir, og mange av vitsene blir litt for billige. Likevel er det trolig disse billige øyeblikkene som barn i størst grad vil responderer på, da interne spøker om arkadespill dessverre går forbi de fleste av oss. Det er likevel visse ting Rive-Rolf skal ha skryt for. Filmen er en av få Disney-filmer som ikke har en kjærlighetshistorie i sentrum av handlingen, noe som er en fin forandring. Joda, det er en mindre historie som tar for seg den typiske gutt-møter-jente, eller rettere sagt; spillkarakter-møter-spillkarakter, men dette utgjør en såpass liten del av handlingen at det greit. Historien handler i hovedsak om karakterene i seg selv og ikke om ’den store kjærligheten’, noe som er forfriskende og nytt fra Disney.

I tillegg er det visuelle ganske så kult. Vi får bevege oss fra univers til univers, fra spill til spill, og de er alle lagd på forskjellige måter og i forskjellig oppløsning. Å kunne hoppe mellom vidt forskjellige spilluniverser bidrar til spenning og holder på oppmerksomheten. Rive-Rolf er stappet full av overdrevne moralske taler og billige vitser, men det er likevel en fin film og god underholdning. Er man en arkadespill-entusiast vil man nok sette større pris på den, men det visuelle i seg selv nok til at filmen holder seg interessant. Jeg så filmen i 3D, men føler definitivt ikke at dette var en nødvendighet. Det jeg derimot vil anbefale er, hvis mulig, å se filmen med de originale stemmene, da jeg tror dette vil gi et større utbytte og flere morsomme øyeblikk. Alt i alt har Rive-Rolf en del svakheter, men at det er grei underholdning er det liten tvil om.

Originaltittel: Wreck-it Ralph
Regi: Rick Moore
Genre: Animasjon
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2012     Premiere: 08. februar 2013
Filmdistributør: The Walt Disney Company Nordic
Sensur: 7 år
Egnethet: Barn
Lengde: 1 t. 47 min.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.