Film: 12 years a Slave


Linn Heidi Slåttøy
Publisert 31. januar 2014, kl. 10:05

Foto: 12 Years a Slave

Foto: 12 Years a Slave


En vond sannhet.

Steve McQueens 12 Years a Slave er basert på Solomon Nothurps memoarer fra 1853, med samme navn. Det introduseres i filmen at den er skrevet av en av ytterst få slavene i Amerika som ble satt fri, som vi vet om i dag.

Året er 1841 og vi befinner oss i New York. Vi følger den frie, svarte fiolinisten Solomon Nothurp (Chiwetel Ejiofor) som får en spillejobb, av noen tilsynelatende edle karer, i Washington. Det uunngåelige skjer. Dagen etter hans ankomst, våkner han opp i lenker i en celle. Uten hans papirer som viser hans selvstendighet, er han maktesløs og Solomon blir fraktet sørover og solgt som slave.

Solomon går under slavenavnet, Platt i store deler av filmen. Han skiller seg raskt ut blant slavene, fordi han er velutdannet og har akademisk språk. På grunn av dette får han visse goder de andre bare kan drømme om. For eksempel en fiolin, som på mange måter symboliserer hans håp.

Musikken spiller en viktig rolle i filmens utvikling. Sangene fra slavene brukes som et gjennomgående element som lager et tydelig bilde på deres håpløshet, men også Solomons ene glede i hverdagen.

Ikke overraskende møter vi mange triste skjebner blant de mørke. Ikke glem de hvite velståendes grusomme holdninger. Det gjør vondt langt inni hjerterota å tenke på at noen mennesker har vært så motbydelige. Det er fantastisk overbevisende skuespillerprestasjoner at jeg vrir meg i kinosetet.

Det er helt forferdelig å se hvordan noen mennesker kan være så fæle mot hverandre. Jeg tør nesten ikke se en film igjen med Paul Dano og Michael Fassbender, som klart spiller verstingene i 12 years a Slave.

Steve McQueen sparer ikke på ubehagelighetene. Slaveriet presenterer som det virkelig er. Så ærlig, så nakent og grusomt. Han piner oss gjennom utallige piskeslag og mord. Det spares ikke på noe. Med så sterke og ikke minst urettferdige voldsscener, er det vanskelig å ikke sitte med gråten i halsen. Tårene mine trillet.

Bildene vi får av de hatske, hvite menneskene gjør meg kvalm og uvel. Det er ingen tvil om at dette er noe vi alle burde se. Det er en viktig del av historien jeg føler fortjener mer oppmerksomhet, og 12 Years a Slave setter virkelig fingeren på et sårt og unikt punkt.

Jeg håper virkelig denne filmen vinner en Oscar, om ikke fler. Det er velfortjent. Ikke rart den er Oscar-favoritt!

12 Years a Slave har premiere fredag 31.januar.

Terningkast 5

[imdb id=»tt2024544″]

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.

DelPaFB DelPaFB