Viser at det meste er mulig – selv uten store effekter på lerretet.
Et buss fylt med mennesker fra et asylmottak ankommer hovedstaden vår. Den overordnede meningen med turen er at menneskene skal kunne se attraksjonene og bli kjent med den norske hovedstaden – og de har kun noen få timer på seg til å se seg rundt. Det som kurslederne ikke vet, er at en håndfull av innvandrerne har en skjult agenda med turen, og det er disse personene som vi vil følge videre i filmen.
Det er sen høst. Løvene har fått en dyp, rød farge – og begynt å falle av trærne. I Karl Johan gate trasker 83 år gamle Mirza oppover mot slottet. Målet er å levere et brev til Norges konge, i sitt siste håp om at han og hans kone kan få envegsbilletter tilbake til Kurdistan, for å gi en verdig begravelse til barna sine. Han har prøvd og få et pass gjennom å kontakte alle styresmaktene han kunne finne i landet, dette er hans siste håp. Gjennom hele filmen får vi høre hele hans historie.
Parallelt følger vi de andre karakterene, som alle har ulike, personlige affærer de må ta hånd om under oppholdet. Èn skal møte sitt livs store kjærlighet, èn har fått avslag på oppholdstillatelse og vi får se hans kamp med tidligere arbeidsgivere som nekter å gi ham tilbake lønnen sin.. Èn har en agenda som omhandler drap på en gammel venn som har gjort henne stor urett.
Vi får med andre ord sett et bredt utvalg av følelser og dramatiske hendelser, uten at det gjør det vanskelig å følge med i handlingen. Skuespillerne spiller troverdig, og gjør det hele interessant å følge med på. Regissøren har klart å skape mye ut av et lite budsjett, og viser at det meste er mulig – selv uten store effekter på lerretet.
Regissør Hisham Zaman tar oss med på en interessant reise inn i hovedstaden, der vi får oppleve en side av Oslo som vi ikke får sett så ofte. Det er en bakside som skildrer hvor vanskelig det er å være ny og fremmed i et land, der alt fra sikker, språk, sosial omgang og arbeidsmarkedet fungerer på et totalt annerledes vis enn det en normalt er vant med. Jeg sitter virkelig igjen med et syn på Oslo via et perspektiv som ikke er kommer frem altfor ofte på film. Dette alene gjør den verdt å se.
