Middelaldrende David Wozniak (Vine Vaughn, Anchorman: The legend of Ron Burgundy, Adam McaKay 2004) befinner seg i litt av en knipe. Han har klart å pådratt seg 80000 dollar i gjeld ved å gamble i noe som minner mistenkelig om et pyramidespill.
Dagligdagsjobben hans går ut på å kjøre kjøtt for familiefirmaets slakteri – en jobb han ikke er spesielt god på ifølge hans far. Det er ikke særlig mye penger å hente der med andre ord, så han har tatt steget til ulovlig plantevirksomhet hjemme i stedet.
For å dra livssituasjonen enda lenger ned i søla har han klart å distansere seg fra kjæresten Emma (Cobie Smulders, How I met Your Mother, 2005-2014) . Han prøver å rette opp forholdet, men i stedet forteller hun ham at hun er gravid; og kaller han for uansvarlig til å ha barn. David har litt av en jobb å bevise for henne fremover.
Men problemene stopper ikke der. Livet er i ferd med å bli enda flere hakk komplisert for David – 142 for å være nøyaktig. Det viser seg nemlig at klinikken han donerte sæd for i sin ungdom gjorde en fatal feil som endte i at de kun brukte David som donor i en lengre periode. Han får sjokkbeskjeden om at han er far til 533 mennesker.
142 av dem har gått til verks for å finne sin biologiske far. Dette til tross for at David alltid skrev under på taushetsavtaler som skulle forsikre hans anonymitet. En rettssak utenom det vanlige står på trappen, og livet til David er i ferd ved å forandre seg drastisk. Han hyrer sin bestekamerat Brett som sin forsvarer, som for så vidt er en firebarnsfar (eller var det fem?) som også i utgangspunktet har mistet advokatbevilgningen.
«Delivery man» bruker en enkel oppskrift, som føyer seg i en lang rekke av lette Hollywood-komedier. Kronologien er lett å følge, og de «neste trekkene» i historiefortellingen er alltid forutsigbare og lite dristige. Mange av skuespillerne som er brukt, for eksempel hovedpersonen selv og hans beste kamerat spilt av Chris Pratt – er gjerne assosiert med denne type roller fra før. Dette bidrar igjen ikke akkurat til et økt spenningsnivå. Selv om skuespillerne ikke nødvendigvis er dårlige, kunne det vært greit å fått sett noen nye fjes i hovedrollene.
Er du på utkikk etter lett, ”hjernedød” underholdning er denne filmen perfekt. De fleste av oss har dager en ikke er ærlig gira på å bruke hjernecellene noe særlig, og på disse dagene er det helt greit å se filmen. Men jeg vil ikke anbefale den utover det. Dette har du sett utallige ganger før, og du vil garantert få de hyppig repetert også i fremtiden.
