Har du planer om å kjøpe en metallsøker? Dette er hva du må vite før du tar det endelige valget.

Prisene varierer

Prisen på en metallsøker varierer veldig, og avhenger av flere ting. Dersom du nettopp har begynt med dette anbefales det at du kjøper en metalldetektor i prisklassen kr 3 000 til kr 5 000. Det finnes billigere modeller på markedet, men dersom du ønsker skikkelig kvalitet er det nødvendig å betale litt ekstra. De billigste modellene har heller ikke mulighet til å oppdage gjenstander dypere enn 10 cm, og det kan ødelegge for mye av letepotensialet.

Det kan også være lurt å sjekke bruktmarkedet for metallsøkere. Her kan du spare mye penger dersom du er heldig, men desverre er mange metallsøkere for godt brukt… På lik linje med andre gjenstander, vil brukte metallsøkere kunne selges til en god rabatt. Før du kjøper en brukt metallsøker kan det være smart å gjøre en forhåndstest. Begrav en mynt i bakken i 10 cm dybde og dra disken over. Dersom den gir tilstrekkelig utslag vet du at utstyret fungerer. Men vær obs på at gamle søkere kan være slitt og at elektronikk kan ha fått irr, og at du i lengden kommer best ut ved å kjøpe en ny.

Krav til framstilling av data

Mange spør seg om det er nødvendig med elektronisk framstilling av data. Med dette, menes en egen skjerm som viser identifikasjonen på metallet i bakken, hvor dette fremstilles med et unikt nummer. Metaller kan separeres ut i egne kategorier, og med slike skjermer er det mulig å lese hvilken kategori metallet ligger i. Dette er ikke nødvendig for hobbysøkere da man enkelt kan bruke lydsignaler.

Det er likevel noen områder hvor du burde egen skjerm for framstilling av informasjon. Et eksempel på dette er strender hvor de ofte ligger store mengder søppel skjult under sanddynene. For å skille ut aluminiumsbokser, korker og annet søppel kan du bruke numerisk framstilling. På denne måten vet du om metallsøkeren har funnet et verdig objekt, slik som smykker eller gamle mynter.

Hvor burde jeg søke?

Det finnes ingen begrensninger på hvor du kan søke etter metaller, men det er viktig å huske at grunneieren eier det som befinner seg der. Skal du søke på andre menneskers eiendom er det derfor viktig at du skaffer de nødvendige tillatelsene på forhånd.

Du burde lete på steder hvor du tror det er en god mulighet for funn. Spesielt gjelder dette steder hvor du vet at gamle bosetninger befant seg, for eksempel fra vikingtiden. I Hedmark fylke har man ved hjelp av metalldetektorer kunnet finne flere mynter og klenodier fra vikingtiden ved å lete i områder hvor det tidligere var bosetninger.

Er det mulig å søke etter spesifikke metaller?

Dessverre er det ikke mulig å lete etter spesifikke metaller. Derimot har du muligheten til å sortere ut metaller i en egen kategori. Metalldetektoren du kjøper vil avdekke alle typer metaller, men du har selv muligheten til å lese av metallets verdi, ved hjelp av forskjellene i konduktivitet. For eksempel, dersom du har egen skjermframstilling, vil du kunne lese av et eget identifikasjonsnummer som gir informasjon om det som skjuler seg under bakken.

Dette passer spesielt bra dersom du leter i områder hvor det befinner seg mye søppel og forstyrrende elementer. Likeså er det et verktøy mye brukt av gullgravere som ønsker å sortere ut støyen fra andre jernholdige bergarter.

Disse selger metallsøkere i Norge

Hvordan virker en metallsøker egentlig?

Når man rusler rundt ute i en mark og leter etter hva man nå ellers vil kunne finne der ute, har man ofte svært god tid til å tenke, og ikke rent sjelden løses alt fra verdensproblemer til mindre tankeeksperimenter. Og felles for de aller fleste detektorførere er vel at på et eller annet tidspunkt har de minst én gang i løpet av den perioden de har holdt på med hobbyen sin tenkt den samme tanken – hvordan fungerer egentlig en metallsøker? Hva er det som gjør at den kan finne metaller godt gjemt nede i jorden? Er det magi? Eller kanskje trolldom? Eller er svaret noe helt annet?

Sannheten er nok betraktelig mindre spennende enn som så, for i all sin enkelthet er metalldetektoren du kjøper ikke annet enn en innretning som kan detektere forskjellige metaller, selv om de ligger gjemt enten under jord, bak treverk eller murt inn i sement. En litt mer utdypende, men fortsatt veldig forenklet, forklaring er at en metallsøker består av tre enheter. En spole, en boks med dertil egnet elektronikk og et batteri. Alt sammen hendig montert på et stativ, slik at det er både praktisk og enkelt å bære rundt på.

En noe mer detaljert og teknisk forklaring er at en metallsøker består av et batteri som drifter elektronikken som igjen forsyner en spole så denne produserer elektromagnetiske bølger som sendes ned i bakken. Ved den rette frekvensen (antall elektroniske pulser i løpet av en definert tidsperiode) sendes radiostråler ned i bakken, som når de treffer forskjellige typer metaller gjør disse «magnetiske», hvilket igjen gjør at disse produserer et slags «magnetfelt» som så kan avleses i detektoren som et slags elektronisk ekko.

Litt av det samme prinsippet som en radar, men den forskjellen at man kan skjelne mellom de forskjellige metallene ut fra det faseskiftet som genereres. Et faseskift kan best forklares med at den tiden det tar å «lade opp» metallet før det returnerer signalet varierer med hvilken type metall det dreier seg om. Eksempelvis har gull et annet tidsintervall enn jern og sølv og så videre.

Retursignalet varierer med andre ord alt ettersom hvilken type metall som søkeren detekterer og avhengig av kvaliteten på metallsøkeren kan man også avlese hvilken type metall det er snakk om, og ofte hvor dypt det ligger samt størrelsen på gjenstanden. Dette gjelder imidlertid forholdsvis kostbare modeller, og de aller rimeligste er ikke alltid fintfølende nok. En erfaren detektorfører vil også selv med rimelige modeller kunne høre forskjell på hvilke typer metaller som ligger i bakken, men dette krever gjerne noe øvelse og at man har funnet flere typer metaller over tid så man har lært seg å «lese» signalene på den rette måten.

Mange metallsøkere kan også finjusteres slik at man kan velge hvilke metaller man ønsker å søke etter, og hvor dypt de skal søke. Hvilket er utrolig praktisk i de tilfeller man skal bistå noen med å lete etter tapte gjenstander som for eksempel en giftering eller andre smykker som nylig er mistet på eksempelvis en gressplen. Da er det nyttig å kunne stille inn søkeren så den kun skal lete etter gull i overflaten, så ikke man også finner alt mulig annet rusk og rask underveis. Gamle bruskorker og småmynter, for eksempel.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.