Skallamann er en norsk kortfilm regissert av Maria Bock. På kino ble den vist som forfilm til den norske filmen Fjellet.
Helga og Helge sitter hjemme og venter på sønnen sin, Jonas. Helge sitter rolig og behersket, mens Helga tramper stresset og nervøst rundt, mens hun stadig ser ut igjennom vinduet.
Så kommer Jonas hjem. Han er andpusten, og sliter med å få frem ordene. Så kommer det: «Eg har klina med ein skalla mann!» Det blir stor oppstandelse hjemme i stua. Helge vil gjerne godta sønnens forelskelse, men for Helga er det vanskeligere å godta at sønnen er forelsket i en mann. Samtalen deres utvikler seg raskt til en sang, og alle tre løper ut av huset.
For Skallamann er egentlig en musikal. En kortfilm-musikal som handler om hvordan det er å være annerledes, og om hvordan det er å komme ut av skapet. Gjennom filmen danser Jonas seg gjennom Tromsøs gater, og flere og flere mennesker henger seg på. Det som begynte som en «fargeløs» og grå film, blir stadig mer og mer fargeglad og sprudlende.
Skallamann er nok den mest oppløftende feelgood-filmen jeg har sett på lenge. Den er morsom med et alvorlig underliggende tema, og sangen setter seg fast til hjernen som om man skulle ha brukt superlim. En virkelig liten gledesspreder.
INFO OM FILMEN: Originaltittel: Skallamann Regissør: Maria Bock Produksjonsår: 2010 Sjanger: Komedie Skuespillere: Frank Kjosås, Marit Adeleide Andreassen, Randolf Walderhaug og Ole Giæver.
