Oskar er sytti år. Han er hos legen da han får høre at han kun har seks dager igjen å leve. Han nekter å være på sykehuset de siste dagene, så han reiser hjem igjen. Der begynner han å tenke på at han aldri fikk tilgitt broren sin for en arvekrangel for lenge siden. Men kanskje kan Inger, den selvutnevnte dødsengelen, hjelpe han?
Tuba Atlantic har fått mye oppmerksomhet etter at den ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Flere steder har den høstet strålende kritikker, noe som fører til at forventningene stiger i været. Dette gjør derimot ingenting, for filmen innfrir.
Vi blir tatt med til et forblåst sted i Nord-Norge, hvor det er langt mellom mennesker og kjærlighet. Vi følger Oskar fra begynnelse til slutt, med god hjelp fra Inger. De to prøver å få kontakt med Oskars bror som Oskar tror befinner seg i Amerika. En stor tuba, en hel del måker, og en søvndyssende radiodame er noe av det som dominerer Oskars siste dager.
Det går ikke mange minutter før det hørers latter i salen, og dette gjentar seg flere ganger på de tjuefem minuttene. Selv om dette er en trist historie om en manns siste dager, gjør skuespillerne en fenomenal jobb i å tilføre noe humoristisk; et skråblikk på døden.
Det kreves mer av en kortfilm enn en vanlig langfilm, siden den har mindre tid på å fortelle sin historie. Dette har regissør Hallvar Witzø klart, og han, skuespillerne og alle som har jobbet med filmen, bør være veldig fornøyde. Det er tross alt ikke hvilken som helst film som blir Oscar-nominert.
INFO OM FILMEN:
Originaltittel: Tuba Atlantic
Regissør: Hallvar Witzø
Produksjonsår: 2010 Premiere: 10. februar 2012
Lengde: 25 min
Sjanger: Short/comedy/drama
Skuespillere: Edvard Hægstad, Terje Ranes og Ingrid Viken