Foto: Bad Grandpa
Comeback for Knoxville?
Premisset for denne filmen er svært enkel. Den 86 år gamle Irving Zisman (Johnny Knoxville) får beskjed om at hans kone er død. Nå som han er fri fra dette elendige ekteskapet skal han feire med både seksuelle og alkoholrike utskeielser.
Denne drømmen blir raskt knust når hans crack-røykende datter møter opp i konas begravelse. Med seg har hun sin 8 år gamle sønn Billy (Jackson Nicoll). Datteren skal i fengsel og det blir Irvings oppgave å få overlevert barnebarnet til sin ufyselige far, som bor flere stater unna.
Svært motvillig tar usympatiske Irving på seg oppgaven, men det oppstår etterhvert et bånd mellom han og Billy.
Filmens historie er som sagt svært enkel og alt annet enn revolusjonerende. Det er heller ikke her folkene bak Bad Grandpa har lagt inn mest energi. Historien er mer som en rød tråd gjennom en rekke sketsjer som er filmet med skjult kamera hvor Knoxville og Nicoll lurer folk opp i rare og tidvis svært morsomme situasjoner.
Selv om en rekke av folkene som sto bak Jackass har vært med å skape denne filmen er det lettere å trekke paralleller til Sacha Baron Cohens film om Borat. Et par stunts er lagt inn i filmen for Jackass-fansen, men det er spøkingen med intetanende mennesker som er hovedingrediensen.
Filmen om Borat hadde imidlertid en politisk undertone som gjorde den mer enn bare en morsom film. Bad Grandpa mangler en slik x-faktor. Det er en scene hvor Billy deltar i modellkonkurranse for barn som kan tolkes som en kommentar på seksualisering av barn. Denne scenen er imidlertid brudd på resten av filmens humor som domineres av ganske barnslige vitser.
Som en slags leder av Jackass-gjengen ble Knoxville raskt en stjerne, og mulighetene for å lage en film basert på skjult kamera med han i hovedrollen var begrenset. Det var derfor naturlig å bygge en historie om Irving fordi Knoxville i denne rollen er sminket til det ugjenkjennelige.
Sminkørene har gjort en svært god jobb. Knoxville har tidligere spilt Irving i Jackass og er etter min mening ikke den morsomste figuren i film- og tv-serien.
Derfor hadde jeg ikke spesielt høye forventninger og Bad Grandpa starter ganske svakt. Etter hvert tar filmen seg gradvis opp. Humoren er dum og ofte svært lite kreativ, men jeg tar meg selv i å le høyt flere ganger allikevel.
Det er en del dødtid i Bad Grandpa, noe som gjør filmen ujevn. Forsøkene på drama-scener er stort sett kjedlige og til tider flaut å se på. Selv om Knoxville er morsommere enn jeg hadde forventet, blir man etter hvert lei rollenfiguren Irving.
Nicoll gjør en grei innsats som barnebarnet Billy og har flere scener hvor han alene setter folk opp i vanskelige situasjoner. Scenen hvor han spør intetanende menn på gaten om de vil være hans far som er svært morsom. Knoxville klarer seg også greit i sin rolle. Hans stjernestatus har vært synkende de siste årene, men denne filmen kan potensielt være et slags comeback for han.
Denne filmen vil trolig falle i smak for tenåringer, de som liker Jackass og for de som ønsker seg en rask latter på andres bekostning.
Karakter: 4
[imdb id=»tt3063516″]
Relatert:
Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.
