Foto: Dallas Buyers Club
Sårbar og leken skildring om et liv med AIDS.
Året er 1985. AIDS er blitt et voksende og ikke minst skremmende fenomen. Amerika har ennå ikke fått tilgang på godkjente medisiner til AIDS-pasienter. Vi befinner oss i et stereotypisk redneck-miljø i Dallas, Texas. Vi får se historien om den kyniske, homofobe, Ron Woodroof (Matthew McConaughey), som blir diagnostisert med AIDS.
Han er så godt som døende og har visstnok kun 30 dager igjen å leve. Ron stikker til en lege Mexico og får tak i diverse proteiner og vitaminer som skal øke livstiden hans. Han innser fort at det ligger en del penger i importering av medikamentene, og starter sitt eget illegale, legekontor for AIDS-pasienter, sammen med transvestitten Rayon (Jared Leto).
Anti-AIDS-businessen går så det suser. Flere og flere blir medlemmer av deres lille «klubb», siden sykehuset ikke kan gi AIDS-ofrene et godt og fungerende alternativ. Rons lege, Eve (Jennifer Garner), er først imot hans medisineringsprosjekt, men blir etter hvert overbevist om at han er inne på noe.
Hovedkarakteren etableres først som en dumdristig og trangsynt kar. At han har en usunn livsstil hjelper heller ikke noe særlig i kampen mot sykdommen, og han innser at ting må forandre seg. Ron går derfor fra å være en dømmende, egosentrisk person til å være mer åpen, og faktisk bry seg om andre, selv «de homofile».
Til tross for det tragiske temaet, er Dallas Buyers Club en relativt vakker film. Det er mange fine bilder og flere minneverdige tablåer. Jean-Marc Vallée (regissøren) skal også ha for at historien ikke fremstilles så tung og treg, som man lett kunne forvente.
Filmen er gripende og har et gjennomgående godt tempo, frem til en nokså brå og antiklimatisk slutt. På den måten føler jeg den har litt samme tendens som flere andre filmer basert på virkelige hendelser.
Det er kanskje litt standard å si, men viktig å påpeke hvor tydelig gjennomført og utarbeidet rollene er. Alle sammen er som skapt for akkurat den karakteren de spiller, spesielt den syltynne Jared Leto, som ikke har vært på lerretet på flere år, imponerer meg veldig.
Dallas Buyers Club er ikke bare en rørende historie om sykdom og frustrasjon, men også om en intellektuell utvikling hos et menneske.
Karakter 5.
[imdb id=»tt0790636″]
Relatert:
Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.
