FILM: Lincoln


Marte Hansen
Publisert 4. februar 2013, kl. 00:39

Filmen føltes lengre enn selve krigen. 

Lincoln handler om Abraham Lincolns siste måneder og hvordan han kjempet for å bedre forholdene for det amerikanske folket. Vi befinner oss i en tid hvor man ikke ser noen ende på borgerkrigen, mennesketapene er enorme og slave-spørsmålet splitter folket. I et håp om å gjøre det riktige og samtidig ende krigen, velger Lincoln å kjempe for den trettende grunnlovsendring; forbud mot å eie slaver. Dette virker som en umulig oppgave, men med Lincolns overtalelsesevne og besluttsomhet kan nesten alt være mulig. Steven Spielbergs intime skildring av denne folkekjære presidenten viser Lincolns rolle som ektemann, far, venn og folkets leder.

Lincoln har tilsynelatende alle elementer som burde gjøre den til en god film; en talentfull regissør, førsteklasses skuespillere, ett solid budsjett og en interessant setting. Likevel klarer ikke Spielberg å innfri, og dessverre ender filmen opp som fryktelig kjedelig. Dette er overraskende da Lincoln er den filmen med flest Oscar-nominasjoner (hele 12 stykker!), og allerede har stukket av med flere prestisjetunge priser.

Det skal sies at alt ikke er like håpløst, og hvis man ser på filmens enkeltelementer er det mye som fungerer. Produksjonsdesignen og kostymene er både storslåtte, detaljerte og imponerende. Imponerende er også skuespillerprestasjonene, noe som kanskje er naturlig med såpass mange stjerner på laget. Spesielt Daniel Day-Lewis og Sally Fields gjør gode prestasjoner og ser ut til å ha gjort mye arbeid med karakterene sine. Deres skuespillerprestasjoner står som ett av filmens høydepunkter. Andre elementer som lyd, bilde og musikk fungerer også veldig fint, og det skinner gjennom at dette er arbeidet til et godt crew.

Likevel hjelper det ikke å ha gode enkeltelementer når man ikke klarer å skape en spennende og solid enhet. For tilskuerne blir innlevelsen minimal når en ikke føler noe som helst karakterengasjement, slik det fort blir i Lincoln. Filmen spiller ikke på det følelsesmessige, og det resulterer til at det hele virker litt flatt. Handlingen i seg selv har flere greie øyeblikk, men jeg savner de rørende, morsomme og engasjerende øyeblikkene. Jeg savner rett og slett øyeblikk som kunne gjort filmen spennende.

Jeg er imponert over måten de har klart å få inn såpass mange historiske hendelser på svært kort tid. Likevel er det kjedsomheten som regjerer i Lincoln. Scenene drar ut og Lincoln babler i vei med historie etter historie som vi egentlig ikke bryr oss om, noe som fører til at man mister både tempo og interesse. I tilegg føltes det som om filmen hadde to slutter, noe som ikke er optimalt.

Mest sannsynlig vil Lincoln i større grad appellere til amerikanere enn til nordmenn. Den kan likevel være fin å se for de solide enkeltelementene, samt for å få en forståelse av amerikansk historie og politikk. Det er også mulig at de som ikke har hørt mye om filmens blest på forhånd blir mer imponert enn det jeg ble. Kanskje jeg forventet for mye av Lincoln, Spielberg og Oscar-komiteen, men for min del ble dette dessverre en skuffelse.

 

 

Originaltittel: Lincoln
Regi: Steven Spielberg
Skuespillere: Daniel Day-Lewis, Joseph Gordon-Levitt, Sally Field, Tommy Lee Jones, Jared Harris, John Hawkes, Lee Pace, David Strathairn, James Spader, Hal Holbrook, Michael Stuhlbarg, Dane DeHaan
Genre: Biografi / Drama
Nasjonalitet: USA
Filmdistributør: Twentieth Century Fox Norway
Sensur: 11 år
Egnethet: Ungdom / Voksen
Lengde: 2 t. 31 min.

 

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.

DelPaFB DelPaFB