Flere av dem er allerede godt i gang.  

Helt siden tidenes morgen har vi mennesker utviklet oss og ført menneskeheten fremover ved å utvikle nye teknologier.

Den første og en av de viktigste forandringene var kanskje gjennom den industrielle revolusjonen, som startet på 1700-tallet. Da begynte mennesket å løse oppgaver på helt nye måter ved hjelp av ny teknologi – et kjent bilde på revolusjonen er blant annet Spinning Jenny, den første spinnemaskina som kunne brukes i industrien.

Den industrielle revolusjonen la på mange måter grunnlaget for hvordan samfunnet vårt er i dag.

Revolusjonen i stua

De siste 20 årene har vi også opplevd en teknologisk revolusjon i stua. Vi har internett, flatskjermer, smarttelefoner, spillkonsoller, PC-er og nettbrett.

Det frister å si at den teknologiske utviklingen det siste tiåret har vært større enn noen gang – selv om menneskene sikkert har følt det slik til enhver tid de siste hundre årene.

Har vi nådd toppen?

Et spørsmål som ofte blir stilt i dag er dette: «Har vi nådd den teknologiske toppen?». Det er lett å tro det, og det er et legitimt spørsmål.

Tidligere generasjoner ser nok på dagens teknologier som mirakler, og i dag har vi kommet så langt at det muligens er vanskelig å se for seg hvordan teknologien kan utvikle seg videre.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at utviklingen har stoppet opp, og det finnes mye forskning som underbygger denne påstanden. I dag drives det intensiv forskning innen både kunstig intelligens, nanoteknologi, 3D-printing, medisinteknologi, fornybar energi og mye annet.

Flere av disse teknologiene har potensial til å forandre verden.

Her er fem av dem:

1: Nanoteknologi

Nanoteknologi er teknologi på atom- og molekylnivå. Teknologien utnytter unike egenskaper som opptrer på denne skalaen.

Fokuset på nanoteknologi har økt kraftig de siste årene. Mye av teknologien vi har i dag, og som vi ser for oss å utvikle i fremtiden, avhenger av avansert nanoteknologi. Bruk av nanoteknologi kan anvendes blant annet innen elektronikk, genteknologi og medisin generelt.

For eksempel håper man å i fremtiden kunne drepe kreftceller ved hjelp av nanoroboter som går inn i kroppens celler. 

Forskere ved Harvard University har faktisk allerede utviklet en robotenhet som gjør dette mulig. Roboten er laget av DNA, og skal kunne søke etter spesifikke celler, for eksempel kreftceller.

Det fungerer slik: DNA-roboten er en slags beholder – en liten tønne. Den holdes lukket ved hjelp av spesielle DNA-dører, som også har den egenskapen at de kan søke etter spesifikke cellestrukturer.

Beholderen kan inneholde ulik last, blant annet molekyler som kan være programmert til å kommunisere med spesifikke celler. Dersom robotbeholderen finner et mål, kan den eksponere kreftcellene for disse programmerte molekylene. Molekylene kan for eksempel være programmert til å be kreftcellene om å destruere seg selv.

Forskerne har stor tro på at roboten i fremtiden kan bli viktig i behandling av kreftpasienter.

DNA-roboten er for øvrig kun ett eksempel på at nanoteknologi kan få stor betydning for fremtiden.

Nedenfor ser du en video hvor nanoroboten forklares:

2: 3D-printing

Tredimensjonal printing er en pågående teknologisk revolusjon med uante muligheter.

Industrien har allerede brukt denne teknologien en stund, men 3D-printerne blir stadig bedre, og nå er også forbrukermarkedet for alvor invitert med på moroa.

Trenger du en del til kaffetrakteren, gitaren eller sykkelen din? Last ned 3D-modellen fra internett, og skriv den ut på stua.

• Les også: Snart trenger man ikke vente på donor
• Les også: Nå blir 3D-printing av våpen høyaktuelt

Om noen år kan vi se både fly, biler og hus som er 3D-printet. Til og med 3D-printede kroppsdeler og organer spås en lys fremtid. Det utvikles blant annet kunstige tenner, ører og 3D-printede hjerter.

3: Teknologi vi har på oss

Tradisjonelt sett har teknologi vært eksternt utstyr – noe vi har satt oss ned ved, noe vi har måttet ta med oss. I fremtiden kommer mer av teknologien til å bli noe vi har på oss. Google Glass er et godt eksempel på dette. Brillen limer et virtuelt bilde på virkeligheten, og gir deg internett og kameratilgang rett foran øynene.

Også smartklokker er noe vi hører stadig mer om. Dette er klokker som kan gjøre mer enn å bare vise tiden. De kobles ofte opp sammen med smarttelefoner, og lar brukeren lese SMS, e-post og svare på innkommende anrop.

Smartklokkene begynte så smått å dukke opp i fjor, og i år er det ventet at enda flere smarte klokker vil se dagens lys.

Blant de store teknologiaktørene er det foreløpig kun Samsung som har lansert en klokke, men flere uavhengige selskaper har allerede kommet med sine bidrag, blant annet Pebble. Det ventes også at Apple og Google vil komme på banen med egne klokker.

• Les også: Her er Samsungs smartklokke
• Les også: Vi tester Pebble

Ringer og armbånd som fungerer som passord er også på vei inn. Det er allerede mulig å bestille seg et armbånd som måler din unike hjerterytme, og som lar deg bruke den for å logge inn på datamaskinen og mobilen din.

Google har også erklært at tekstbaserte passord er døde, og også de har sett på alternative løsninger. De ser blant annet på en ringteknologi, som du kan lese mer om her.

Annen teknologi som vi kan ha på oss: Okulus Rift. Dette er en maske du kan ta på deg når du spiller data- og konsollspill. Det er en såkalt augmented reality-brille (utvidet virkelighet) som gir nye dimensjoner til spillopplevelsen.

4: Kunstig intelligens

Menneskets hjerne kan sies å være verdens mest avanserte datamaskin. Er det ikke da naturlig å bruke hjernen som utgangspunkt når man skal lage avanserte datamaskiner?

Dagens maskiner opererer ved å følge forhåndsprogrammerte kommandoer, med «hvis x så gjør y»-metoden. Egentlig er de bare flinke til å prosessere mengder av talldata og analyser. De er ikke i stand til å tenke. 

Tidligere i år kunngjorde IBM at de har gjort et gjennombrudd: De har utviklet et datasystem som imiterer hjernen. Allerede i 2011 hadde selskapet utviklet en datachip som åpnet for den nye teknologien, men nå har de utviklet et programmeringsspråk, en arkitektur, som kan brukes på chipen. Dette betyr at ideen har gått fra tegnebordet og ut i praksis.

Teknologien går ut på at datachipen imiterer flere av hjernens funksjoner, ved å simulere interaksjonen mellom flere millioner nerveceller, omtrent som i hjernen. 

• Les også: Er singulariteten nær?

Vi forholder oss faktisk til kunstig intelligens den dag i dag. Siri på iPhone er et lett eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes i hverdagen. Du spør et spørsmål, og du får svar, tilsynelatende fra en person.

Et annet eksempel: I England har BMW lansert kundeservice som baserer seg på kunstig intelligens. Når brukeren stiller et spørsmål vil han/hun få svar fra en datamaskin iløpet av noen sekunder. Avanserte algoritmer sørger for at svarene er oppbygd slik at det ser ut som et menneskelig svar.

• Les også: Se denne flyvende robot-fuglen

Sjansen for at vi vil se langt mer avanserte datamaskiner i fremtiden hersker det liten tvil om. Om vi noen gang får maskiner som er like avanserte som hjernen vår, er derimot høyst usikkert.

Jørn Hurum og Bjørn Halvard Samset diskuterer temaet i videoen nedenfor.

5: Kommersiell romfart

Til nå ha utforsking av verdensrommet vært forbeholdt store, statlige romfartsorganisasjoner. NASA har lenge sittet i førersetet på dette området, men i årene fremover vil kommersiell romfart bli mer vanlig.

Det finnes flere eksempler på dette: 

Mars One er et nederlandsk initiativ fra 2011, som går ut på opprette en bemannet koloni på Mars. Prosjektet er kommersielt og hvem som helst kan søke om få en enveisbillett til planeten. Flere hundre nordmenn har allerede søkt.

• Les også: Ser du hva som har sneket seg med på bildet?

De utvalgte vil trenes opp, og de første fire astronautene vil etter planen ankomme Mars i 2023. Les mer om Mars One-prosjektet her, og se videoen nedenfor:

Tidligere i år foretok også verdens første romfartøy for passasjerer, SpaceShip Two, en vellykket testflygning. Iløpet av de ti minuttene fartøyet var i lufta, brøt SpaceShip Two lydmuren. Planen er å etter hvert tilby folk å være passasjer på fartøyet.

For å få være med SpaceShip Two, som eies av Virgin Galactic, må man ut med 200.000 dollar. Første turistflygning er planlagt til neste år.

Et annet selskap som vil være med på moroa er Astrium. De la i 2007 frem sine planer om tilby romflygning til privatpersoner. Selskapet ønsker å bruke et fartøy som kan lette fra vanlige flyplasser, og som fyrer av rakettene når den når sin ønskede høyde. Passasjerene skal kunne oppleve å være vektløse i rundt ti minutter.

Mye å se frem til

Det pågår fortsatt massiv forskning på ulike områder innen teknologi og vitenskap. Konklusjonen er derfor at det er lite som tyder på at årene fremover vil bli kjedeligere. Tvert i mot.